-
Notifications
You must be signed in to change notification settings - Fork 0
/
Copy path6-miljø-og-nærområder.html
195 lines (184 loc) · 14.3 KB
/
6-miljø-og-nærområder.html
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
<!DOCTYPE html>
<html>
<!--
Ion by TEMPLATED
templated.co @templatedco
Released for free under the Creative Commons Attribution 3.0 license (templated.co/license)
-->
<head>
<title>Veibelysning i Vanvikbakkan</title>
<meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=utf-8" />
<meta name="description" content="" />
<meta name="keywords" content="" />
<link rel="apple-touch-icon" sizes="180x180" href="/apple-touch-icon.png">
<link rel="icon" type="image/png" sizes="32x32" href="/favicon-32x32.png">
<link rel="icon" type="image/png" sizes="16x16" href="/favicon-16x16.png">
<link rel="manifest" href="/site.webmanifest">
<!--[if lte IE 8]><script src="js/html5shiv.js"></script><![endif]-->
<script src="/js/jquery.min.js"></script>
<script src="/js/skel.min.js"></script>
<script src="/js/skel-layers.min.js"></script>
<script src="/js/init.js"></script>
<noscript>
<link rel="stylesheet" href="/css/skel.css" />
<link rel="stylesheet" href="/css/style.css" />
<link rel="stylesheet" href="/css/style-xlarge.css" />
</noscript>
</head>
<body id="top">
<!-- Header -->
<header id="header" class="skel-layers-fixed">
<h1><a href="/" class="site-title">Veibelysning i Vanvikbakkan</a></h1>
<nav id="nav">
<ul>
<li><a href="/">Veibelysning i Vanvikbakkan</a></li>
<li><a href="/energiforbruk.html">Energiforbruk</a></li>
<li><a href="/4-prosjektbeskrivelse.html">Teststrekning</a></li>
<li><a href="/5-aktuell-fagteori.html">Aktuelle teknologier</a></li>
<li><a href="/6-miljø-og-nærområder.html">Miljø og nærområder</a></li>
<li><a href="/7-lover-og-forskrifter.html">Regelverk</a></li>
<li><a href="/8-trafikksikkerhet.html">Trafikksikkerhet</a></li>
<li><a href="/9-praktisk-forsøk.html">Praktisk forsøk</a></li>
<li><a href="/10-forskningsspørsmål.html">Aktuelle spørsmål</a></li>
<li><a href="/11-konklusjon.html">Konklusjon</a></li>
<li><a href="/om-oss.html">Om oss</a></li>
</ul>
</nav>
</header>
<section id="main" class="wrapper style1">
<header class="major">
<h2>Miljø og nærområder</h2>
</header>
<div class="container">
<div class="row">
<div class="4u">
<section>
<ul class="alt">
<li><a href="#">Miljø og nærområder</a></li>
<li><a href="#6-1-kj-reopplevelse">Kjøreopplevelse</a></li>
<li><a href="#6-2-dyr-og-planter">Dyr og Planter</a></li>
<li><a href="#6-3-boligomr-der-boliger">Boligområder / boliger</a></li>
<li><a href="#6-4-politiske-f-ringer-lysforurensning">Politiske føringer, lysforurensning</a></li>
<li><a href="#6-5-belysningsplan">Belysningsplan</a></li>
<li><a href="#6-6-yeskader">Øyeskader</a></li>
</ul>
</section>
</div>
<div class="8u">
<section>
<h2><span id="6-1-kj-reopplevelse"></span>Kjøreopplevelse</h2>
<p><img class="image fit" src="/assets/figur10.jpg" alt=""></p>
<p><em>Figur 10, Kontraster mellom lysfarge, hentet fra <a
href="https://lumega.eu/no">https://lumega.eu/no</a></em></p>
<p>Ved ferdsel langs vei, har vegbelysning en vesentlig betydning for hvordan mennesker oppfatter
trafikkbildet. Belysning er mye mer enn bare et lys, og vi sier ofte at lyset er godt eller
dårlig uten å ha noen særskilt kompetanse på hva som faktisk gjør lyset bra. Lysmengden sier noe
om hvor mye lys som kommer fra en lyskilde, der måleenheten er lux. Desto mer lux man har fra en
lyskilde, jo mer vil den lyse opp en flate. Men det er også lyskilder med lavere lux som
oppfattes som bedre, fordi lyskilden har en annen fargetemperatur. Stikkordet er kontraster. Om
man ser på bildet under, gir en kaldhvit belysningen den beste kontrasten mot parketten. Vi blir
også påvirket av ulike av fargetemperaturer. Lyskilder med lav Ra-indeks (fargegjengivelse) og
fargetemperatur 2500-2700 K, oppfattes som dempet og koselig. I den andre enden av skalaen har
vi en arbeidslampe på 6500K med høy Ra-indeks.</p>
<p>Lyskilder av typen LED kan ha større innvirkning på søvnrytmen vår, enn konvensjonelle lyskilder
som benyttes i eksempelvis gatelys. Faktisk hele fem ganger på grunn av det kaldere lyset fra
LED-kilde. På bakgrunn av forskning kan man si at bilister påvirkes til å føle seg mer
oppkvikket, og mer våken ved ferdsel i blålig-lys fra LED. Rapporter fra Medicalhealthtalk
omtaler også et fenomen som kan gi redusert synsstyrke ved kjøring i det blåhvite lyset fra
LED-belysning. Det kan igjen gå på sikkerheten.</p>
<h2><span id="6-2-dyr-og-planter"></span>Dyr og Planter</h2>
<p>Lys reflekteres ulikt fra en flate. Asfalt eller andre kunstige flater er polariserte, og som
regel er dette et sterkere polarisert lys enn fra en vannflate. Slik kan asfalterte veier som
ligger tett på et vann bli en økologisk felle for insekter. Veien kan med sitt gjenskinn oppstå
mer attraktivt enn vannet, for insekter. En konsekvens av dette vil kunne være at insekter
velger å legge egg på den asfalterte bilveien framfor vannet, med det utfallet at eggene
ødelegges av passerende biler.</p>
<p>Lyssetting av store konstruksjoner som broer, vil lyse opp overflaten på vannet under. Dette kan
gjøre at utvandrende fisk stopper opp. Et tiltak for å hindre at dette skjer, kan være at lyset
dimmes ned, eller kobles ut ved redusert trafikk på kveld og natt. Et annet alternativ er
skjerming slik at lyset ikke treffer vannflata i like stor grad. Bratlitunnelen og Håggåtunnelen
ligger parallelt med Gaulaelva, som er en etablert lakseelv. Her er nattlysene programmert slik
at de ikke kobles inn i fiskesesongen. Dermed unngår man at laks og ørret blir utsatt for
lystring.</p>
<p>I den amfibiske verden finnes det frosker som er svært sensitiv for lysglimt. Frosker kan forbli
blendet i flere timer etter korte lysglimt fra et kjøretøy. I froskens øye skjer det en kjemisk
endring i fotopigmentene, slik at disse blekes. Et bleket fotopigment kan ikke reagere på lys
før det har fått tilbake sin opprinnelige kjemiske struktur, og dette kan ta lang tid. Kunstig
belysning kan påvirke habitatet til frosken, der nattkvekking er en del av parrings ritualet. Et
annet eksempel er at disse nattlige aktivitetene forstyrres, som igjen hemmer reproduksjon og
gir reduksjon i bestanden. Insekter utgjør en stor del av froskens føde, selv ikke de slipper
unna konsekvensene av lysforurensing. </p>
<p>Gjødselbiller orienterer seg etter melkeveien. Når en liten bille blir forstyrret av kunstig
belysning er det nærliggende å anta at det er flere arter som vil kunne påvirkes. Rovdyrene
utnytter lyset til å jakte, og et bytte bruker mørket som skjul. Nær byer er skyene på himmelen
nå hundrevis eller kanskje tusenvis ganger lysere, enn de var for 200 år tilbake i tid. Først nå
ser vi konsekvensen, og kan ta lærdom av hvilken drastisk effekt dette har hatt på nattens
økologi.</p>
<p><img class="image fit" src="/assets/figur11.png" alt=""></p>
<p><em>Figur 11, Satellittbilder fra NASA viser lysforurensning i Europa. Foto: Shutterstock</em>
</p>
<p>Et annet problem er for eksempel trekkfugler som tiltrekkes av og sirkler rundt opplyste
oljeplattformer. Her mister de krefter før videre flyvning og kollapser før de når land. Dette
medfører at de blir et lett bytte for rovfugler. Også innsekter blir forvirret av kunstig lys,
som møll, fluer og andre insekter som flyr i ring rundt lyset ved inngangsdøren.</p>
<p>Trær blir mindre rustet for vinteren og pattedyrenes biologiske klokke forstyrres.
Bønder kan få dårligere avlinger på grunn av lysforurensning, både på grunn av det direkte lyset
på plantene som dyrkes, men også fordi nattaktive pollinatorer, som nattsvermere, fluer og
biller forhindres i sitt virke. Målet må være å eliminere unødvendig belysning. Det beste for
naturen og himmelutsyn vil alltid være, ingen utebelysning. Men, vi er avhengige av utebelysning
for at dagens samfunn skal fungere.</p>
<h2><span id="6-3-boligomr-der-boliger"></span>Boligområder / boliger</h2>
<p>Helseproblemer hos mennesker er en kjent konsekvens av kunstig belysning. Det er påvist økt
risiko for brystkreft hos nattarbeidere (Megdal 2005). Blinkende belysning kan blant annet lede
til epilepsianfall (Sandström 1997). Fordi hormonene som styrer våre biologiske klokker er
avhengige av variasjoner i lysnivåene gjennom døgnet, vil i stor grad av kunstig belysning
generelt kunne lede til søvnproblemer og depresjon (Begemann 1997).</p>
<h2><span id="6-4-politiske-f-ringer-lysforurensning"></span>Politiske føringer, lysforurensning</h2>
<p>Miljødepartementet har ikke er planlagt å gjøre noen lovendringer med tanke på lysforurensing. De
mener det finnes punkter i lovverket som kan brukes til regulering.</p>
<p>Sitat: – <em>Når det gjelder lys som kan medføre skade eller ulempe for omgivelsene kan
folkehelseloven kapittel 3 og naboloven være aktuelle å bruke. Det stilles i dag også krav
om lysbruk i tillatelser som gis til virksomheter etter forurensningsloven, sier
statssekretær Atle Hamar. Han viser til at det i 2012 ble gitt ut en veileder som het «Lys
på stedet – Utendørs belysning i byer og tettsteder.»</em></p>
<h2><span id="6-5-belysningsplan"></span>Belysningsplan</h2>
<p>Et av tiltakene for å begrense lysforurensning kan være en belysningsplan som regulerer og
forplikter private og offentlige til ikke lysforurense.</p>
<p>En slik plan bør regulere når lys skal være påslått, lysnivået og valg av type lys og
lysstyringssystemer. Det bør installeres bevegelsessensor som er erstatning eller tillegg til
tidsinnstilt lysstyring. Ved lysberegninger brukes det ofte tabeller, og en sikkerhetsfaktor som
skal sikre godt nok lys, noe som resulterer i større lysmengde enn nødvendig. Det finnes
lysstyringsanlegg som kan justere lysnivået etter underlagets refleksjonsgrad (luminanskamera).
I tettbygde strøk bør det lages overordnede lysplaner, som regulerer lysnivået og avskjerming
for å hindre unødvendig lysspredning. Aktører som har stor råderett og enkelt kan innføre slik
tiltak er Statens vegvesen, Avinor, Forsvaret, Statsbygg, Fylkes Kommuner og Kommuner.</p>
<h2><span id="6-6-yeskader"></span>Øyeskader</h2>
<p>Det hvitere lyset fra LED-pærer kan være helseskadelig. Sterke LED-pærer kan skade
fotoreseptorene i et øye. Ved svært sterkt blått lys og en langvarig bestråling av øyet, kan det
oppstå permanent skade på netthinnen. Slike skader er observert ved mennesker som har sett på
solformørkelser med utilstrekkelig filter. Lenge trodde man at disse skadene kom av at
netthinnen var oppvarmet ved at linsen hadde fungert som et forstørrelsesglass. I senere tid er
det kommet fram at skaden oppstår ved den blå delen av lysspekteret, som forårsaker kjemiske
endringer. Dette beskrives som en egen skade, blålysskade.</p>
<p>Nyfødte med gulsott behandles med blått lys, der de får høye doser og må bruke øyebeskyttelse
under behandlingen. Når lys fra sterke lamper brukes i arbeidslivet, kan det oppstå risiko for
øyeskader om lampene sender ut mye blått lys, og de som oppholder seg i miljøet ikke benytter
øyevern. Et eksempel er tannhelsepersonell, som driver med lysherding av fyllinger.</p>
</section>
<p style="float: left;"><a href="/5-aktuell-fagteori.html">< Aktuelle teknologier</a></p>
<p style="float: right;"><a href="/7-lover-og-forskrifter.html">Regelverk ></a></p>
</div>
</div>
</div>
</section>
<!-- Footer -->
<footer id="footer">
<div class="container">
<ul class="copyright">
<li>© Espen Rønning, Stian Sandtrø, Ronny Skulbørstad og Daniel Mork. All rights reserved.</li>
</ul>
</div>
</footer>
<script async defer data-domain="veibelysning.github.io" src="https://plausible.io/js/plausible.js"></script>
</body>
</html>