-
Notifications
You must be signed in to change notification settings - Fork 0
/
Copy path5-aktuell-fagteori.html
407 lines (392 loc) · 30.8 KB
/
5-aktuell-fagteori.html
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
366
367
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
394
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
<!DOCTYPE html>
<html>
<!--
Ion by TEMPLATED
templated.co @templatedco
Released for free under the Creative Commons Attribution 3.0 license (templated.co/license)
-->
<head>
<title>Veibelysning i Vanvikbakkan</title>
<meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=utf-8" />
<meta name="description" content="" />
<meta name="keywords" content="" />
<link rel="apple-touch-icon" sizes="180x180" href="/apple-touch-icon.png">
<link rel="icon" type="image/png" sizes="32x32" href="/favicon-32x32.png">
<link rel="icon" type="image/png" sizes="16x16" href="/favicon-16x16.png">
<link rel="manifest" href="/site.webmanifest">
<!--[if lte IE 8]><script src="js/html5shiv.js"></script><![endif]-->
<script src="/js/jquery.min.js"></script>
<script src="/js/skel.min.js"></script>
<script src="/js/skel-layers.min.js"></script>
<script src="/js/init.js"></script>
<noscript>
<link rel="stylesheet" href="/css/skel.css" />
<link rel="stylesheet" href="/css/style.css" />
<link rel="stylesheet" href="/css/style-xlarge.css" />
</noscript>
</head>
<body id="top">
<!-- Header -->
<header id="header" class="skel-layers-fixed">
<h1><a href="/" class="site-title">Veibelysning i Vanvikbakkan</a></h1>
<nav id="nav">
<ul>
<li><a href="/">Veibelysning i Vanvikbakkan</a></li>
<li><a href="/energiforbruk.html">Energiforbruk</a></li>
<li><a href="/4-prosjektbeskrivelse.html">Teststrekning</a></li>
<li><a href="/5-aktuell-fagteori.html">Aktuelle teknologier</a></li>
<li><a href="/6-miljø-og-nærområder.html">Miljø og nærområder</a></li>
<li><a href="/7-lover-og-forskrifter.html">Regelverk</a></li>
<li><a href="/8-trafikksikkerhet.html">Trafikksikkerhet</a></li>
<li><a href="/9-praktisk-forsøk.html">Praktisk forsøk</a></li>
<li><a href="/10-forskningsspørsmål.html">Aktuelle spørsmål</a></li>
<li><a href="/11-konklusjon.html">Konklusjon</a></li>
<li><a href="/om-oss.html">Om oss</a></li>
</ul>
</nav>
</header>
<section id="main" class="wrapper style1">
<header class="major">
<h2>Aktuelle teknologier</h2>
</header>
<div class="container">
<div class="row">
<div class="4u">
<section>
<ul class="alt">
<li><a href="#">Aktuelle teknologier</a></li>
<li><a href="#5-1-historisk-perspektiv">Historisk perspektiv</a></li>
<li><a href="#5-2-kost-nytte">Kost / nytte</a></li>
<li><a href="#5-3-lyskilder">Lyskilder</a></li>
<li><a href="#5-3-1-lavtrykksnatriumlampe-lps">Lavtrykksnatriumlampe - LPS</a></li>
<li><a href="#5.3.2">Høytrykksnatrium - HPS</a></li>
<li><a href="#5-3-3-metallhalogen">Metallhalogen</a></li>
<li><a href="#5-3-4-lysemitterende-diode-led">Lysemitterende diode - LED</a></li>
<li><a href="#5.4 Styringssystemer for veibelysning">Styringssystemer for veibelysning</a></li>
<li><a href="#5-4-1-datek-light-control">Datek Light Control</a></li>
<li><a href="#5-4-2-comlight">Comelight</a></li>
<li><a href="#5-4-3-osram">Osram</a></li>
<li><a href="#5-4-4-defa">Defa</a></li>
<li><a href="#5-5-kommunikasjonsmetoder-ved-bruk-av-smartstyring">Kommunikasjonsmetoder ved bruk av smartstyring</a></li>
<li><a href="#5-5-1-powerline">Powerline</a></li>
<li><a href="#5-5-2-dali">DALI</a></li>
<li><a href="#5-5-3-analog-styring">Analog styring</a></li>
<li><a href="#5-5-4-zigbee">ZigBee</a></li>
</ul>
</section>
</div>
<div class="8u">
<section>
<p>I dag benyttes ulike lyskilder som høytrykknatriumlamper, lavtrykknatriumlamper,
metallhalogenlamper og LED (lysemitterende dioder). LED-lamper er nå å anse som den foretrukne
teknologien, og den mest aktuelle for framtiden. LED har gode egenskaper med tanke på lysutbytte
sett opp imot avgitt mengde watt, fargegjengivelse, levetid og et redusert vedlikehold. Før vi
går dypere i egenskaper og kvaliteter, ser vi det hensiktsmessig å redegjøre for noen av
lyskildenes utvikling.</p>
<h2><span id="5-1-historisk-perspektiv"></span>Historisk perspektiv</h2>
<p>Mange har en oppfatning av LED som en relativt ny teknologi. Men teknologien strekker seg faktisk
tilbake til tidlig 1900-tallet, med den engelske forskeren, Henry Joseph Round. Han var den som
"oppdaget" LED ved et eksperiment der uorganisk materiale ble tilført strøm.
Historiebøkene dokumenterte dette som uinteressante hendelser og slik ble det værende en stund.
I senere tid har det blitt eksperimentert med ulike krystaller for enklere og bedre lys.</p>
<p>LED er altså ikke noe nytt og det var først på 60 og 70-tallet at teknologien ble mer kommersiell
og man fant den i eksempelvis indikatorlamper og instrumenter. Et annet eksempel er
laserteknologien i Bluray-spilleren, som er basert på LED-teknologi. Et stykke ut på 2000-tallet
var det utviklet LED-belysning som gav ca. 100 lumen per watt. Dette tallet har per i dag
stabilisert seg på ca. 150 lumen per watt. Utviklingen går videre, men ikke i de store stegene.
Det legges vekt på for eksempel optimalisering av optikk, slik at lyset dioden produserer fanges
opp og kastes i ønsket mengde og retning. </p>
<p>Om vi ser på utviklingen og bruk av gatebelysning i det offentlige rom, brukte de første lysene
olje og gass som energikilde. Den historiske oppbygningen av gatelyset
benytter vi også i dag, en enkel mast med en lyskilde et godt stykke plassert over bakken. Det
mest hensiktsmessige den gang var bruk av gass, ofte med en direkte forsyning fra et nærliggende
gassverk. Slik gassbelysning ble ikke særlig utbredt, og den offentlige belysningen ble først
utbredt med inntoget av elektrisitet. I vårt land kan vi spore den første gnisten over 100 år
tilbake i tid, året er 1891. Hammerfest var den første byen i Norge, og faktisk den første i
Nord-Europa. Elektrisitet var en luksusvare, og forbeholdt noen ytterst
få. Industrien var en av de første aktørene som benyttet seg av elektrisitet, etterfulgt av noen
kommuner. Som vi kommer tilbake til senere i rapporten, ble det allerede den gang registrert at
belysning i det offentlige rom hadde en preventiv effekt på kriminalitet.</p>
<p>I årene før strømmen ble slått på i Hammerfest, ble det første steget at Samlaget satte av hele
2000 kr for installasjon av belysning. Etter noen år og ved oppstart av arbeidet, var summen
steget til 17 000 kr. Det var nå klart for å skrive historie. Det ble bygget et anlegg der en
turbin produserte ca. 44,7kW som var nok til å forsyne nesten 700 lyskilder, i tillegg til noe
gatebelysning. Det ble investert i 18 buelamper som utgjorde gatebelysningen, og hele 300 lys
til utvalgte hus. Buelampen bestod av to kullstifter med en viss avstand, kapslet inne i en
glasskuppel. Strømmen slo over fra den ene stiften til den andre ved å
føre de sammen. Deretter flyttet man de raskt fra hverandre for å holde en lysbue i
"luften" med en temperatur på rundt 4000 grader celsius. Sammenlignet med dagens LED
og dens forventede levetid, hadde buelampen 10-15 timers brenntid. Deretter måtte man rengjøre
glasset og sette inn nye stifter.</a></p>
<p>Det er verdt å nevne at ved å regne kroneverdien fra slutten av 1800-tallet opp imot dagens
krone, ville det tilsvare over 50 kroner pr. kWh. En enebolig med tilsvarende forbruk 20 000
kWh, hadde da betalt rundt 1 million kroner i strømregning. Årene har
gått og Norge har vist seg å være rik på fornybare energiressurser, som vi også utnytter flittig
og effektivt. Dette er nok en viktig faktor til de mange opplyste veier i per 2020.</p>
<p><img class="image fit" src="/assets/figur3.jpg" alt=""></p>
<p><em>Figur 3, Grunnleggende om LED, Hentet fra: glamox.com/no</em></p>
<h2><span id="5-2-kost-nytte"></span>Kost / nytte</h2>
<p>Gruppen ser det nødvendig å drøfte noen tanker rundt temaet kost / nytte. Det er ikke utført
regnestykker eller vurdert økonomiske beslutninger ved lønnsomhet i forhold til installasjoner.
I det påfølgende avsnitt vil teksten stå som en kommentar til vårt hovedtema.</p>
<p><em>« <strong>Et statistisk liv har en verdi tilsvarende 34,58 millioner kroner</strong>
».</em></p>
<p>Nye Veier, er et aksjeselskap stiftet i 2015, og som i 2016 formelt overtok ansvaret for
veiutbygging og drift fra Statens vegvesen. Visjonen er bedre og tryggere veier, til en lavere
gjennomføringskostnad. I denne sammenhengen har de gjort teststrekninger uten tradisjonell
belysning, og mener å kunne dokumentere at det ikke foreligger økning i ulykkestall. Det man i
grove trekk kan hente ut ifra dette er at trafikksikkerhet kan bestå av mer enn belysning.
Hvordan veien er bygget, antall svinger, doseringer, avstand til langsgående miljø, viltferdsel,
midtdeler, reflekser, sidemarkering, miljøtiltak, holdningskampanjer etc. Nye Veier synes å være
av den oppfatning at holdningene til veilys bør utfordres, men har til nå ikke fått medhold fra
det offentlige. /p>
<p>Det å anlegge ny veibelysning utgjør en kostnad i et veiprosjekt. Både i faktisk utførelse og det
som skal driftes i ettertid. Det er anslått en byggekostnad på det som klassifiseres som
motorveg tilsvarende ca. 1,25 millioner kroner per km vei. For vedlikehold av en slik strekning
er det anslått kostnader tilsvarende 100 000 kr per km vei. Bruken av gatelys er ved enkelte
strekninger / klassifiseringer lovpålagt. Hvorvidt bruken av den kan forsvares i kroner og øre,
virker å være et åpent spørsmål. Det er mindre forskning på dette feltet, og de fagartikler
eller uttalelser som er å oppdrive, spriker noe.</p>
<p>Om vi kunne dokumentere en unngått trafikkulykke ved en gitt strekning, på grunn av veibelysning,
for så å måle dette opp imot utgifter knyttet til vegbelysningen, ville dette latt seg
visualisere i et relativt enkelt regnestykke. Dette er nok dessverre mer komplekst, ref.
overstående punkter, og er selve kjernen i kost/nytte-punktet. En ulykke kan bestå av en kjede
uønskede hendelser, der manglende lys er en av flere faktorer. Værforhold, hastighet, sjåførens
vurderinger, grad av tretthet, dagsform, distraherende handlinger, grad av fokus, manglende
eller dårlig veibelysning, møtende trafikk, tilgjengelige valg i avgjørende øyeblikk etc. Er
sjåføren trøtt, hjelper det kun med søvn. </p>
<p>Noe forskning fra Norge, peker på redusert risiko ved bruk av veibelysning. Den er også åpen på
manglende dekning og gyldighet. Det er som nevnt, flere faktorer ved en ulykke og hvordan skal
man definere et slikt regnestykke <strong>.</strong></p>
<p>Som et utgangspunkt tåler mennesket en kollisjon i hastigheter opp til 70 km/h. Alle
overskridelser utover dette medfører en drastisk økning i dødelighet.</p>
<ul>
<li>Når gjennomsnittsfarten øker med 5 %, øker risikoen for personskadeulykke med 10 % og
risikoen for å bli drept med 25 %</li>
<li>Der farten økes fra 80 (når fartsgrensen er 80) til 93 km/t, dobles risikoen for å bli drept
i en ulykke.</li>
</ul>
<p>Fart og veistandard
er argumenter for alternativ bruk av "veilyspenger". Som Nye Veier er inne på, skal
det bygges eller utbedres flere veistrekninger, i stedet for å belyse de? Et argument for
veibelysning er sikkerheten i et tenkte tilfelle et kjøretøy må stanse i veibanen. Alternativet
er stans veibanen, i mørket. Da blir vurderingen om man skal / har råd til å ta hensyn til alle
«worst case» scenarioer.</p>
<h2><span id="5-3-lyskilder"></span>Lyskilder</h2>
<h3><span id="5-3-1-lavtrykksnatriumlampe-lps"></span>Lavtrykksnatriumlampe - LPS</h3>
<p><img class="image fit" src="/assets/figur4.png" alt=""></p>
<p><em>Figur 4, Lavtrykks natrium-damp lyskilde</em></p>
<p>LPS har et gul-oransje lys med høyt lysutbytte på ca. 150lm/W og ca.18 000 brenntimer. Denne
lyskilden produserer et lys som ligger tett på øyets mest følsomme område, og øyet opplever en
stor lysmengde. Det er slik at spekteret av avgitt lys ligger tett, som da resulterer i det som
refereres til som monokromatisk. Med andre ord en dårlig fargegjengivelse og kontrast.</p>
<h3><span id="5.3.2"></span>Høytrykksnatrium - HPS</h3>
<p>HPS har et mer
gulhvit lys med en fargegjengivelse lik
Ra = 20. Den har lysutbytte på 80-130 lm/W. Natriumslampen blir i dag brukt mye til industri,
flomlys, gatelys og tunnelbelysning. Normal levetid er på mellom 12 000 - 18 000 brenntimer. For
at pæren skal tenne, er den avhengig av en forkobling, enten elektronisk eller konvensjonell.
Det kobles en reaktor i serie med pæren som fungerer som en strømbegrenser. For å tenne pærene
så brukes det ofte et tennapparat som generer en spenning på 2,5kV og 4,5kV som starter
reaksjonen i lampen slik at den lyser.</p>
<p>Ved bruk av konvensjonell forkobling vil effektforbruket til lyskilden være variere med
spenningen til armaturen. Der den påtrykte spenningen øker med 4%, øker effekten med 10%.
Lysutbyttet til lampen vil også variere ved ulike spenningsnivå, der økt spenning også øker
lysutbytte fra lampen. Spenningen vil også påvirke levetiden til pæren i form av slitasje. Ved
bruk av elektronisk forkoblingsutstyr vil lampen motta en mer stabil spenning og dermed får vi
et mer jevnt forbruk og lysutbytte.</p>
<p><img class="image fit" src="/assets/figur5.png" alt=""></p>
<p><em>Figur 5, Høytrykks natrium-damp lyskilde</em></p>
<h2><span id="5-3-3-metallhalogen"></span>Metallhalogen
</h2>
<p><img class="image fit" src="/assets/figur6.jpg" alt=""></p>
<p><em>Figur 6, Metallhalogen lyskilde</em></p>
<p>Metallhalogen har ofte et hvit lys i området 5000K, og en fargegjengivelse på Ra= 80 – 95.
Lysutbyttet ligger mellom 71-93lm/W og den har en levetid på ca. 12 000 brenntimer.
Metallhalogenlampen er videreutviklet fra kvikksølvlampa slik at den har forbedret lysutbyttet
og fargegjengivelsen. For at lampen skal tenne, trenger vi også her forkoblingsutstyr. Reaktoren
er koblet i serie med lampen, men det er ikke nødvendig med et tennaparat for tenning. Denne
type lyskilde er mest benyttet i områder med mange trafikanter på grunn av sin gode
fargegjengivelse.</p>
<h2><span id="5-3-4-lysemitterende-diode-led"></span>Lysemitterende
diode - LED</h2>
<p><img class="image fit" src="/assets/figur7.jpg" alt=""></p>
<p><em>Figur 7, Oppbygging av LED linse og chip</em></p>
<p>LED er en forkortelse for lysemitterende diode. Den er bygd opp av flere lag med
halvledermaterialer, og ved tilført strøm avgir dioden lys. Lyskilden har ofte et hvit lys i
området 4000 K, og har en fargegjengivelse på Ra= 80 – 95. Lysutbyttet ligger på ca.100 - 150
lm/W. Levetiden kan forventes å være 50 - 100 000 brenntimer. Lysdioden består av en anode (+)
og en katode (-), og normal spenning over dioden er 1,8V til 3,5V. Fargen i lyset en LED avgir
er avhengig av hvilke halvledermatereiler den består av. LED-chipen avgir fargene rødt, gult,
grønt eller blått avhengig av krystallsammensetningen. Ved å bruke fosforbelegg over LED-chipen
kan den også avgi et hvitt lys. Dette er den mest brukte utførelsen per i dag. En annen metode
for å produsere hvit lys, er å blande en rød, grønn og blå diode (RGB), og på den måten
oppfatter vi et hvit lys.</p>
<table>
<thead>
<tr>
<th><strong>Fordeler LED</strong></th>
<th><strong>Ulemper LED</strong></th>
</tr>
</thead>
<tbody>
<tr>
<td>Strømtrekk / kabling</td>
<td>Krav til kjøling</td>
</tr>
<tr>
<td>CLO (Constant light/lumen output)</td>
<td>Varmefølsom</td>
</tr>
<tr>
<td>Mindre vedlikehold</td>
<td>Ulikkvalitet (chip)</td>
</tr>
<tr>
<td>Lengre levetid</td>
<td>EMC støy</td>
</tr>
<tr>
<td>Bedre lysutbytte</td>
<td>Lukket system</td>
</tr>
<tr>
<td>Smarte styremekanismer</td>
<td>Fargetemperatur (hvit)</td>
</tr>
<tr>
<td>Mindre varme</td>
<td>Kastelengde / rekkevidde</td>
</tr>
<tr>
<td>God fargegjengivelse (CRI/Ra)</td>
<td>SDCM (variasjoner i farge over batcher)</td>
</tr>
<tr>
<td>Påvirkes ikke av vibrasjoner</td>
<td></td>
</tr>
<tr>
<td>Starter umiddelbart</td>
<td></td>
</tr>
<tr>
<td>Inneholder ikke tungmetaller</td>
<td></td>
</tr>
</tbody>
</table>
<p><em>Tabell 1, Fordeler og ulemper med LED lyskilde</em></p>
<h2><span id="5-4-styringssystemer-for-veibelysning"></span>Styringssystemer for veibelysning</h2>
<p>Det er mange produsenter som tilbyr ulike systemer for styring av veilys. Noen satser på
toppsystemer for å overvåke tilstanden på belysningen, som feil på armaturer, logg av
strømforbruk og mulighet for fjernstyring av hele anlegget. Andre satser på teknologi som styrer
belysningen avhengig av trafikkbildet på stedet.</p>
<h3><span id="5-4-1-datek-light-control"></span>Datek Light Control</h3>
<p>Ved bruk av Datek Light Control, benyttes en gateway ute i anlegget som hovedkontroller. Denne
kommuniserer med armaturene, og via telenettet leveres data til en skyløsning for
tilbakemeldinger. Gatewayen kommuniserer over det som heter ZigBee protokoll, og kan styre over
500 armaturer. Gatewayen kan også kommunisere over DALI, som er en bus-løsning med maks 64
noder/enheter. Løsningen har muligheter for å supplere med digitale og analoge styringsenheter,
som en lux-sensor som rapporterer lysmengden på plassen.</p>
<h3><span id="5-4-2-comlight"></span>Comlight</h3>
<p>Comlight er et system som regulerer gatebelysningen ved å bruke en radar. Denne dimmer eller
kobler lysarmaturene inn ved bevegelser i veibanen. I hver mast er det montert en dopplerradar
som kommuniserer med sin lysarmatur, og resten av installasjonen. Når en radar detekterer
bevegelse, kan et vist antall lysarmaturer koble inn i fartsretning. Det er mulig å definere
hvor mange som skal aktiveres, ut ifra hastighet og type objekt. Systemet kan ved radaren skille
på myke trafikanter og kjøretøy. Kommunikasjonen skjer via RF/ radiosignal i frekvensområdet 900
MHz. Systemet kan brukes på tvers av produsenter så lenge lysarmatureren er utstyrt med
SR-Connector, DALI eller 1-10V.</p>
<p>Radaren programmeres
trådløst via en PC, og hvert anlegg kan justeres individuelt og tilpasses kunden. Det finnes to
varianter av radaren, den ene monteres på selve masten og det trekkes kabel ut til armaturen.
Den andre typen tilkobles direkte i en SR-Connector som er plassert selve armaturen.</p>
<div class="row">
<div class="6u">
<section>
<img class="image fit" src="/assets/figur8.jpg" />
<p><em>Figur 8 Comlight radar for ettermontering på mast</em></p>
</section>
</div>
<div class="6u">
<section>
<img class="image fit" src="/assets/figur9.png" />
<p><em>Figur 9 Comlight radar med SR-connector</em></p>
</section>
</div>
</div>
<p><iframe class="image fit" width="560" height="315" src="https://www.youtube-nocookie.com/embed/mi8eE_NEfHM" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe></p>
<h3><span id="5-4-3-osram"></span>Osram</h3>
<p>Styresystemet SLC består av et toppsystem, SCADA og en eller flere lampekontrollere. SLC står for
Street Light Control og er en software fra Osram. Det kan være skybasert eller ligge lokalt hos
veilysholder. Med SLC kan man redusere energiforbruket, driftskostnader, øke sikkerheten og
fleksibiliteten.</p>
<p>Osram leverer to systemer: 2Dim og 4Dim. Ved bruk av 2Dim har man to alternative styre metoder
0-10V og AstroDim. Ved 4Dim kan man også benytte AstroDim, StepDim, MainsDim og Dali. AstroDim
og stepDim er ferdigprogrammerte dimmeprofiler som reduserer effektforbruket på nattestid.</p>
<p>Leverandøren gir en estimert besparelse på:</p>
<p>Astrodim:</p>
<p>20% per år med HPS - lyskilder</p>
<p>30% per år med LED - lyskilder</p>
<p>Stepdim:</p>
<p>15% per år med HPS - lyskilder</p>
<p>25% per år med LED – lyskilder</p>
<p>Mainsdim, Dali og 0-10V styring kan linkes mot analoge lysmålere og bevegelsessensorer. Det vil
derfor være varierende besparelser, avhengig av geografisk plassering og trafikkmengde.</p>
<p>Kommunikasjonen mellom programvare og gateobjekter skjer via en sikker IP-kobling i form av GPRS,
Ethernet eller optisk fiber.</p>
<h3><span id="5-4-4-defa"></span>Defa</h3>
<p>Defa har en enkel type styring av lysarmaturene som reduserer effektforbruket til lysarmaturene
ved hjelp av noe de kaller for, Night Reduction. Systemet fungerer ved og dimme ned
lysarmaturene fra kl. 23-05 til 50%. De hevder at dette systemet alene vil redusere
effektforbruket med 25% sammenlignet med standard armaturer uten dimming. Armaturene reguleres
av og på med et astro-ur eller ved fotocelle.</p>
<h2><span id="5-5-kommunikasjonsmetoder-ved-bruk-av-smartstyring"></span>Kommunikasjonsmetoder ved bruk av
smartstyring</h2>
<p>Kommunikasjon mellom lysarmaturer og grensesnitt/styresystemer er flere, noen av de mest brukte
er DALI, powerline, ZigBee og analogstyring. Noen av systemene har 2-veis kommunikasjon, mens
andre har bare en-veis. Sistnevnte sender (sensorer) til mottaker (gateway) der grensesnittet
tolker signal fra sensor og videresender styresignal til en armatur iht. parameter.</p>
<h3><span id="5-5-1-powerline"></span>Powerline</h3>
<p>Ved bruk av Powerline går kommunikasjonen over strømnettet ved å sende digitale signaler med
frekvenser på 116kHz eller 132kHz. Denne typen kommunikasjon er sårbar for elektronisk støy,
EMI.</p>
<h3><span id="5-5-2-dali"></span>DALI</h3>
<p>DALI står for Digital, Addressable, Light, Interface. Dali er eget system utviklet for å styre
belysning over bus. I 1996 begynte arbeidet med og utvikle en standard for belysningsstyring,
tre år senere i 1999 var standarden ferdig. Det er en toveis kommunikasjonsbuss mellom armatur
og styresystemet. Med DALI har alle armaturene en individuell adresse som kan styres separat,
hver DALI-router kan styre inntil 64 enheter og 16 soner. Kommunikasjonsrekkevidden er ca. 300
m, der en repeater kan øke rekkevidden til ca. 600m.</p>
<h3><span id="5-5-3-analog-styring"></span>Analog styring</h3>
<p>Innen analog styring/regulering finnes det flere standarder, der de vanligste er 1-10V og 4-20mA.
Ved analog styring brukes det en sensor som måler lysstyrke, og sender signalet videre til en
PLS. Denne enheten leser og tolker verdien fra lyssensoren, og sender fra seg en analog verdi
til en lysarmatur. Avhengig av verdiene vil armaturen øke eller redusere lyset. Ved analog
styring, blir det ofte benyttet 1-10V for styringen.</p>
<h3><span id="5-5-4-zigbee"></span>ZigBee</h3>
<p>ZigBee er en trådløs kommunikasjonsprotokoll. Zigbee kan kommunisere over lengder på ca. 100
meter, og er basert på IEEE 802.15.4 standarden. I et nettverk med ZigBee-noder kan det være
inntil 65 000 noder. Protokollen benyttes ved ulike områder der trådløs kommunikasjon er egnet.
Dette kan være utstyr tilknyttet bygningsautomasjon, fjernkontroller til spillkonsoller,
sensorer og alarmer. En fordel er at systemet trekker lite strøm, og er derfor godt egnet til
utstyr som ikke er tilkoblet nettspenning.</p>
</section>
<p style="float: left;"><a href="/4-prosjektbeskrivelse.html">< Teststrekning</a></p>
<p style="float: right;"><a href="/6-miljø-og-nærområder.html">Miljø og nærområder ></a></p>
</div>
</div>
</div>
</section>
<!-- Footer -->
<footer id="footer">
<div class="container">
<ul class="copyright">
<li>© Espen Rønning, Stian Sandtrø, Ronny Skulbørstad og Daniel Mork. All rights reserved.</li>
</ul>
</div>
</footer>
<script async defer data-domain="veibelysning.github.io" src="https://plausible.io/js/plausible.js"></script>
</body>
</html>