submission.txt

WISEflow
Europe/Oslo(CEST)
30 Nov 2023
JUR 3 4101 Innfø ring i
kontrakt s re tt
W r i t t e n e x a m i n a t i o n- 1W0 0 %
Handelshøyskolen BI
Start date: 30-11-2023 09:00 CET
End date: 30-11-2023 15:00 CET
Examination type: E
Term: 202320
Grading scale: Passed/Not passed
Flow code: 202320||20814||IN02||W||E
External assessor: External assessor 1
Internal assessor: Internal assessor 1
P r e d e f i n e d I n f o r m a t i o n
BannerId: 1003969
P a r t i c i p a n t
1. Foreligger det en mangel ved salget fra Bruktmobil AS til Peder Ås?
Første problemstilling vi må ta hensyn til er om Peder regnes som forbruker eller næringsdrivende.
Jf. forbrukerkjøpsloven § 1 andre ledd menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i
næringsvirksomhet. Jf. fkjl. § 1 tredje ledd vil en forbruker være en fysisk person som ikke hovedsaklig handler som ledd i
næringsvirksomhet.
I forarbeidene til forbrukerkjøpsloven fremgår det at det også skal tas hensyn til hva formålet med kjøpet av tingen er.
Peder sitt formål med kjøpet er å bruke det til arbeidet sitt som bruktbilforhandler, noe som taler for at han er
næringsdrivende.
Imidlertid regner vi med at Peder også kommer til å bruke mobilen privat som ikke angår arbeid knyttet til firmaet hans.
Ettersom Peder sitt formål med mobilen er å bruke det til arbeid, kommer vi fram til at han opptrer som næringsdrivende.
Vi slår også fast at Bruktmobil AS er næringsdrivende. Ettersom det er to næringsdrivende i tvisten vil kjøpsloven komme til
anvendelse.
Peder anfører at batteriet ikke var egnet til mobiltelefoner. Jf. kjøpsloven § 21 første ledd vil en bedømmelse av om tingen
har en mangel komme an på tidspunktet risikoen går over på kjøper legges til grunn. På tidspunktet av salget var batteriet
godkjent av norske myndigheter og det var ingen tilgjengelig informasjon om at det ikke kunne benyttes. Det var ikke før
etter hendelsen hvor telefonen tok fyr og en slik hendelse forekom hos flere at det ble kjent at batteriet ikke lenger kunne
brukes. Det vil si at mobilen anses som egnet på tidspunktet han fikk risiko for tingen. Jeg henviser til Videospillerdommen
(HR-1998-24-A). Kjøper fikk mehold ettersom det ble antatt at mangelen lå før overtagelse av tingen og dermed før risiko
gikk over på kjøper.
Derfor konstaterer vi at det ikke foreligger en mangel ved telefonen.
2. Forutsatt at det foreligger en mangel, har Peder krav på heving og/eller erstatning fra Bruktmobil AS?
Jf. kjl. § 39 første ledd kan kjøperen heve kjøpet dersom mangelen medfører vesentlig kontraktsbrudd.
Er det vesentlig kontraktsbrudd? På hyllen hvor telefonen lå i forretningslokalet lå det en henvisning til produsentes
hjemmeside med instruksjon om hvordan kjøperen skulle håndtere telefonen. Er dette tilstrekkelig? Instruksjonen om å
ikke lade om natten kunne kommet enda klarere fram og mer tydelig for Peder. At det står en henvisning til instruksene i
forretningslokalet kan antas å ikke være tilstrekkelig. Under normale forutsetninger ville man også få manual til en telefon
man kjøper. Dette var en brukt mobil som kan gjøre en slik manual ikke like tilgjengelig, men en viktig advarsel som kan
påføre farlige sikkerhetsmessige utfall kan ses på som måtte være mer tilgjengelig for kjøper.
Man kan også tale for at en mobil bør klare å ikke ta fyr fordi den lader en natt, og produsenter bør lage sikkerhetsmessige
forsvarlige produkter.
Imidlertid, med tanke på hva en utenforstående person ville ment, mener jeg det er et velkjent fenomen at man ikke bør
lade om natten. Selv om det ikke er sannsynlig, er det et ansvar på vedkommende på hvordan en håndterer produktet. Det
var en henvisning til instrukser, til tross for at dette kunne vært markert bedre, som Peder kunne ha sjekket på
hjemmesiden. Det er altså både gitt oppmuntring om instrukser og det er et allmennkjent fenomen at du ikke skal lade om
natten. Dette til tross for, som Peder anfører, at "ingen overvåker telefonen sin på den måten". Det vil etter mitt syn bli en
ansvarsfraskrivelse.
Jeg kommer fram til at Peder ikke har krav på å heve kjøpet.
Spørsmålet er deretter om Peder kan kreve erstatning.
Etter kjl. § 40 kan kjøper kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen. Det regnes imidlertid ikke
for indirekte tap, jf. kjl. § 40 andre ledd.
Jf. kjl. § 67 første ledd påpekes det at erstatningens omfang skal svare til tapet som den annen part er påført som følge av
kontraktsbruddet, så lenge det er et tap man med rimelighet kunne forutsett.
Når mobilen blir ødelagt på grunn av det foreligger en mangel ved den, er det et tap man kan forutse. Jeg mener også at
man med "rimelighet" kan forutse at en lader blir ødelagt i forbindelse med en mangel ved telefonen.
Jf. kjl. § 67 andre ledd bokstav a regnes indirekte tap som følge av bortfalt omsetning. Peder påberoper seg seg erstatning
for dette ettersom han holdt butikken stengt i fire dager. Han kunne ha solgt biler på parkeringsplassen utenfor sitt lokalet,
men valgte å ikke gjøre dette grunnet bekymring vedrørende renommé. Å selge biler utenfor lokalet sitt i fire dager er ikke
noe jeg ser som et forsvarlig nok argument for skade av renommé. Parten som påberoper kontraktsbrudd skal ved rimelige
tiltak begrense sitt tap, jf. kjl. § 70 første ledd, noe han ikke gjorde. Jeg henviser til Knutelindommen (Rt-1970-1059) hos
Høyesterett der kjøper ikke fikk full erstatning ettersom han kunne begrenset tapet sitt.
Et utdatert elektrisk anlegg beror heller ikke på kontraktsbrudd på selgerens side og er et ansvar som ligger hos Peder.
Dermed er ikke dette vilkåret oppfylt, jf. kjl. § 40 tredje ledd bokstav a.
Jf. § 70 andre ledd kan erstatning settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige part ut fra tapets størrelse i
forhold til det tap som som vanligvis oppstår i liknende tilfeller. Dette taler for at Bruktmobil heller ikke har ansvaret for
delen av det elektriske anlegget som kostet 30.000 kr å reparere, selv om dette ble direkte berørt av hendelsen. Et kjøp på
4000 og deretter få et erstatningskrav på 30.000 vil etter min mening virke urimelig. Det er en nesten en åttedobling av
beløpet Peder betalte for produktet, og kan ikke anses som noe som vanligvis oppstår.
Det kan ikke regnes som et tap som "vanligvis oppstår" at man må bytte ut et elektrisk anlegg, påfølgende
elektrokostnader, mat til en verdi av 20.000 kr og stenging av butikk grunnet en mobiltelefon til 4000 kr. Det vil etter mitt
syn virke urimelig at Bruktmobil AS skal påta seg erstatning for dette.
Jeg kommer fram til at Peder kan kreve erstatning for mobilen og laderen, men ikke for det resterende tap.
3. Foreligger det et kontraktsbrudd i kontrakten mellom Hans Tastad og Bruktmobil AS?
Marte anfører at Hans har brutt kontrakten med Bruktmobil fordi han byttet til en billigere batterivariant uten å snakke
med Marte eller andre i firmaet først.
Det fremgår ikke av noen avtale at dette skal bemerkes til Bruktmobil. Det eneste som fremgår av avtalen er at han skal få
500 kr per mobiltelefon han reparerer.
Det foreligger ikke noe kontraktsbrudd i kontrakten mellom Hans Tastad og Bruktmobil AS.
4. Forutsatt at det foreligger kontraktsbrudd, er Hans Tastad erstaningsansvarlig overfor Bruktmobil AS?
Vi kan se på mailen som Hans sendte til Bruktmobil som en form for et tilbud. Avtaleloven kommer til anvendelse.
I noen sammenhenger, f.eks. sedvane i forbindelse med gjentatte, faste avtaler mellom to parter, kan passitivitet anses
som aksept. Siden forholdet mellom Marte og Hans innebærer en fast avtale og det virker som et gunstig avtalevilkår for
Hans som mener pengeytelsen er relativt lav, kan en anse det som et rimelig vilkår. Når forretningen ikke svarer og de har
en fast avtale, og Hans har påpekt at han anser passitivitet som aksept i denne sammenheng som de ikke sier seg imot, kan
gjøre at Hans regner med at vilkåret er gjeldende.
Her er det imidlertid snakk om et tilbud av et avtalevilkår som ikke er snakket om mellom partene fra før. Jf. avtaleloven § 8
vil, til tross for at tilbyder har erklært at han anser taushet som aksept, eller det fremgår av forholdet at en ikke venter
uttrykkelig svar, mottaker være pliktig til å svare for at avtalen skal være bindende.
Hans sitt ansvarsfraskrivelse kommer da ikke til anvendelse, og han er erstatningsansvarlig.